Over ett år siden sist....

Jeg har ikke klart å skrive eller i det hele tatt logge meg på denne bloggen siden vi hadde vår spontanabort.

For en berg og dal-bane livet er.

Vi har heller ikke klart å ta vårt siste forsøk.

Men nå er tanken tilbake. Det er jo ihvertfall noe å gjøre så man ikke har noe å angre på senere.

Vi får se denne sommern hva som skjer.

Men lærepengen er:

Man kommer seg gjennom alt om man bare har mennesker man elsker rundt seg, og som elsker deg tilbake.

Man må klare å se de gledene man har i livet og bestemme seg for å nyte dem.

Det er aldri håpløst. Man må bare klare å se det positive.

Michelle. ❤

Det verste som kunne skje. Vi har mistet babyen vår.

Dette har vært de verste dagene i livet.

Det har vært forferdelse.

Tårer.

Angst.

Desperat håp.

Sorg, bunnløs sorg.

Og nå er det tomt.

Kaldt og tomt.

 




Babyen er borte.

Vi skal ikke bli foreldre allikevel.

Fremtiden er igjen en grå masse.

Klumpen i magen er tilbake.

 

De sier det, de som har peiling, at en spontanabort er naturens måte å ordne opp når noe er galt.

Det hjelper ikke.

For hvorfor skulle det bli sånn at naturen skulle få noe å ordne opp i?

Hvorfor nå når vi var så nærme?

Hvorfor oss?

 

Alt føles så håpløst.

Så urettferdig.

Så tungt.

 

Jeg har aldri sett min elskede Christian så lei seg.

Totalt kunst.

Oppløst i tårer og fortvilelse.

Man forstår hvor massiv sorg dette er når Klippen i livet smuldrer opp foran deg.

Når den sterke og trygge ikke klarer å få fram ord på grunn av gråten i halsen.

Det er nesten så sjelen revner.

Min elskede mann.

 

Vi har mange som er glade i oss.

Som er der for oss.

Som gjerne skulle ha tatt dette bort og latt oss få et barn.

Men det er ingen som kan gjøre noe.

 

Hva gjør vi nå?

 

Vi gråter.

Vi er sinte.

Vi holder rundt hverandre.

Vi prøver å holde hverandre oppe.

Vi tvinger hverandre til å ikke gi opp.

 

Veien frem nå ligger tung av frykt og nerver.

Som om den eneste måten å komme seg videre på er gjennom en flokk med løver med bind for øynene.

 




Michelle.  

 

#blogg #IVF #baby #barnløs #FER #TIN #hverdag #gravid #abort #sorg #primigenia

Vi er GRAVIDE! :-D

Dette blogginnlegget trodde jeg aldri at jeg skulle skrive.

Sjokket har enda ikke lagt seg, og det har ikke vært mulig å få skrevet ned følelsene før i dag.

 




Uken som har gått har vært en berg og dalbane av tanker og følelser.

Først uro og tvil.

Jeg har jo hatt veldig lite symptomer denne runden.

Det har vært som om jeg ikke har hatt noen egg der inne i det hele tatt.

Nå har jo hele prosessen vært helt annerledes en de to ferskforsøkene,

vi har jo ikke hatt egguttak, de samme hormonene, ikke så mye stress.

Så mindre bivirkninger og smerter var forventet.

Men at det skulle bli så "stille" som det har vært kunne jeg ikke forestilt meg på forhånd.

 

I ettertid så ser jeg at de eneste tegnene jeg har hatt på graviditet er noen få stiklinger i uke 2, og en tung følelse i magen om natten.

Akkurat som om livmoren min var fylt med varmt vann.

Jeg har også hatt hetetokter. Spesielt om natten.

Utenom det, har det vært lite å merke.

 

Tirsdag var dagen, blodprøvedagen.

Jeg kjørte alene tur-retur Oslo for å ta blodprøven på Rikshospitalet.

Hadde jeg tatt den her i Sarpsborg hadde vi måttet vente tre ekstra dager.

Og DET orket vi ikke!

 

Jeg klarte ikke å være alene, for jeg regnet med å få en negativ beskjed, så jeg reiste rett til min venninne Annette for å få svaret der.

Klokken 13:00  tok jeg sjansen på at prøven var klar, og ringte inn til sykerpleierne på IVF klinikken.

Jeg må si at de minuttene fra hun svarte, til jeg hørte: "Gratulerer, du er gravid", så var jeg helt kald, og sikker på at det var et negativt svar.

Men så fort svaret kom, så brast demningen.

Jeg hikstet i gråt, snørr og tårer rant.

Det ble ikke bedre av at Annette også gråt som en unge. ;)

 

Samtalen med mannen ble en heller sjokkert en. :)

Han hørtes ut som om jeg ba han om å handle på vei hjem.

Men så ringte an tilbake etter han hadde fått svelget litt.

Stakkars sjokkerte elskede mann. <3

Kom noen (ganske mange) tårer på vei hjem i bilen på begge to.

 

Så ble alle de viktigste telefonene tatt, til foreldre, søsken og nærmeste venner

Og da ble det enda mer gråt.

 

Vi la det også på facebook, og fikk over 220 likes, og omtrent like mange hilsener.

Jeg kan ikke få sakt hvor overveldene det har vært.

Hvor mange som har fulgt oss i denne prosessen, og hvor glade alle blir på våre vegne.

 

Det er også en trygghet i seg selv.

For OM dette går galt, så vet vi hvor utrolig mange vi har i vårt hjørne.

Hvor mange som heier på oss, som er der i gleder OG sorger.

Og det gjør det hele så mye lettere.

 

Men nå velger vi å tro at alt kommer til å gå fint.

For smerten er nok like jævlig hvis dette går galt,

om vi har vært redd for at det ikke skal gå,

eller om vi bare har vært glade den tiden vi har hatt.

 

Så med en tro på fremtiden vi ikke har hatt på lenge,

med hetetokter og et veldig behov for søvn,

og med enorm glede, så venter vi på uke 45, og vår første ultralyd!

 

Er det en eller to tro? ;)




Michelle. :)

 

#baby #barn #gravid #IVF #TIN #fryseforsøk #barnløs #blogg #hverdag #helg #primigenia

 

 

Veiedag! Fremdeles nedgang! :-D

I dag er det femte veiing.

5 uker med vektklubben.



 

Jeg kan ikke si at det ikke er vanskelig.

Det er definitivt vanskelig!!

Jeg har dager hvor jeg har lyst til å bare gi opp.

Dager jeg har lyst til å spise hele butikken.

 

Men da hjelper det med enkle triks.

Som å se seg selv på bilder.

Da får man ny guts!!!

 




Men på tross av dårlig selvtillit etter bilder på hundetreningen i helgen,

så må jeg være litt stolt.

 

Denne uken har jeg gått ned enda 1 KILO!

Til sammen 5,3 KILO!

 

Da er det bare å kjempe videre. :)

 

#blogg #vekt #slanking #trening #vektklubb #hverdag #veiing #primigenia

Noe å henge tankene på... Ikke bare Eggbertene.

De siste to dagene har det vært litt bevegelse i eggehuset.

Ikke vet jeg om det er fordi vi har fått leieboere der inne, men det er det første jeg har kjent denne runden i hvert fall.

Noe smerter, stikking, som forsvinner igjen.

Og som et trykk i magen når jeg ligger eller sitter.

Men det kan jo være "uken" som er på vei også.

Dumt, men jeg har googlet alle symptomer på graviditet på

 hele nettet, og da blir man jo bare totalt forvirret.

 

Så hva tenker man?

Har ikke peiling.

 

Men glad jeg har mine elskede hunder som gir meg en distraksjon i ruge-vente helvete. ;)

I dag har jeg vært ute hele dagen med dem.

Alle har trent, alle har yt sitt ytterste, og hodet mitt har fått hvile noen timer.




Nå nyter jeg kvelden hjemme med mannen i sofaen.

Og prøver å ikke tenke.

 

Godt jeg skal på hundetrening i morgen tidlig igjen. ;)

 

Michelle. :)

 

#barn #barnløs #hund #IVF #ICSI #TIN #baby #riksen #rikshospitalet #prøverør #hovawart #primigenia #blogg #helg #glede #tanker

Rugedag 5. Er eggbertene der tro?

Denne gangen er det en annen rugetid en de to ferskforsøkene.

Jeg er litt usikker på om det er at jeg slapp egguttak, og smertene av det, eller om det er noe annet.

 

Ved de andre forsøkene har jeg hatt mye prikking, smerter, mensliknende kramper.

Nå merker jeg ingenting.

Det er akkurat som om jeg ikke har tatt hormoner, eller satt inn egg.

Så hva kan dette være?

 

Er det at kroppen ikke har fått så mye juling som de andre gangene?

At jeg faktisk klarer å slappe av og ikke tenke så mye på det?

Eller at det faktisk fungerer der inne?

 

Ikke lett å si.

 

Det er i hvert fall annerledes denne runden. Uansett hva det betyr.

 

Det er bare å fortsette å krysse fingrene og holde seg opptatt med andre ting. :)

En uke igjen til blodprøve.



Michelle. :)

 

#IVF #ICSI #barnløs #prøverør #TIN #barn #baby #riksen #rikshospitalet #gravid #blogg #hverdag #primigenia

 

Bilder fra Google

Veiedag - Hæppidag! ;)

Jaggu så funker det!

Ned 1 kg siste uka. Det er til sammen 4,5 kg på 4 uker.

Jeg er så fornøyd!!! :-D

Jeg har ligget litt under kalorinivået alle dager utenom en dag, ikke fått trent alt jeg skulle,

men allikevel så går dette riktige veien!

JUHUUUU! :-D


Jeg må bare si igjen til alle som ønsker å gå ned i vekt, men som synes det er vanskelig;

Bruk Vektklubb.no.

Vær flink til å skrive inn ALT.

Sett deg et oppnåelig mål.

Jeg skal LOVE at det virker.

Og det er LETT! :-)

 




Det er masse mat, om man bare velger riktig.

Det er masse smak. Det er normal god mat bare man ikke bruker de feteste matvarene.

Og ja, man kan kose seg!

Bare man er bevisst på det. Og skriv opp kosen også! ;)

 




Neste mål er 1,7 kg til. Da skal jeg ha kosekveld.

Med SMÅGODT!! :-D




Keep on fighting! :-)

 

Michelle. :)

 

#vekt #slanking #vektklubb #vektklubb.no #trening #livsstil #mat #blogg #hverdag #primigenia

 

Bilder fra Google.

En fantastisk søndag. :)

I dag har jeg gjort det jeg liker aller best. I hele verden.

Jeg har tilbrakt hele dagen sammen med hundene mine i skogen.

Sammen med fantastiske mennesker, og andre flinke hunder.

Kan det bli bedre?

Nei. :)




Jentene var veldig flinke.

Glasha er en litt forsiktig frøken og brukte litt tid på å jobbe seg ut til figurantene.

Men som vanlig når hun synes ting er litt skummelt, så kommer hun fort over det.

Så andre runden ut av bilen var alt ok, og tok til og med en æresrunde med en pipeleke. ;)




Samba som er mammas spordronning kan vist også rundere. 

Den dama har nese!! Jeg er så stolt!

Hun skal få fortsette med dette ja. :)




Det var også veldig moro å få figurere for flinke hunder og flotte hundeførere.

Jeg lærte utrolig mye i dag.

Og klarer ikke å vente til neste trening.




Det er så godt å komme inn i et treningsmiljø igjen!!!

Det å trene alene er drepen.

 

Nå er vi sliiiiiiiiiiiiiiiiiiitne og skal nyte resten av kvelden i sofaen.




Michelle. :)

 

#hund #trening #hundetrening #rundering #brukshund #helg #primigenia #samba #glasha #blogg

De i livet som gjør dagene bedre. <3

 

De dagene verden føles litt tung er det noen det er ekstra godt å ha rundt seg.

Min elskede samboer, Christian, er den aller viktigste i livet mitt.

Hva skulle jeg gjort uten han? Jeg hadde vært fortapt.




Min lillesøster. Min elskede lillesøster.

Jeg kan ikke se for meg livet uten henne.

Og min og Christians familie.

Vår familie.




Mine kjære venner.

Som står meg nær i tykt og tynt.

Som alltid er der, uansett.

Jeg er aldri redd så lenge de er der.

Med dem ved min side klarer jeg alt.

Carina, Linda, Annette, Siv, Silje.

Og alle de andre. Alle mine skatter som alltid er der.




Og sist men ikke minst, hundene mine.

Mine elskede hunder.

Som alltid lytter, men aldri forteller.

Som alltid er glad i meg, uansett humør.

Som lar meg gråte i pelsen deres når jeg trenger det.

Som er glad sammen med meg når jeg er glad.

Som er lojale. Som elsker med hver fiber. Som alltid gir sitt beste.

Som ALLTID er der.

Som er vår familie. 








Og de som har vært der for meg, men som har reist videre.

Men som fremdeles er med meg hver dag.

Som har gitt meg så mye.

Tove, Patcho, Chief og Nayati.





Takk alle sammen. Takk for at dere gjør hele livet mitt. <3

 

Michelle. :)

 

#blogg #venner #kjærlighet #love #hovawart #hverdag #friends #primigenia

TO gullegg!! :-)

I dag var den store dagen. Den dagen man gleder og gruer seg til.

Det var absolutt ikke sikkert at det ble noe innsett av egg i dag.

Det kommer helt an på om de overlever opptining.

Og når du har vært frossen i -196 C så skal du vel være ganske bad ass for å være fit for fight.

Men det var de, BEGGE TO!

 




Jeg trodde ikke mine egne ører når jeg ringte laboratoriet på Rikshospitalet i dag kl 11.

Jeg ble faktisk så glad at kollegaen til hun jeg snakket med på telefonen, hørte meg og begynte å le. ;)

 

Gubben kom seg veldig kjapt hjem fra jobb, og vi kjørte innover til Oslo.

Inn til gulleggene!




Innsett er egentlig helt greit, og begge ble satt på plass der de skulle være.

Men det er en veldig merkelig følelse å vite at NÅ har jeg to små potensielle barn i magen.

 

Nå er de der inne da.

Eggbert og Eggbertine.




Da får man bare håpe på at de er bad ass nok til å klore seg fast og bli med oss resten av livet.

 

Michelle. :)

 

#IVF #ICSI #barnløs #barn #TIN #rikshospitalet #blogg #hverdag #primigenia

 

Bilder fra Google.

 

Kveldens små tanker.

I morgen er det innsett på første TIN forsøk.

Det vil si, fryseforsøk.

 




OM det da er noen egg som overlever.

Jeg har forsøkt å ikke tenke på det, men det er lettere sakt en gjort.


Tankene er vel ikke så positive her hjemme.

Det er oppløst og vedtatt at det er lettere å forholde seg til at eggene ikke overlever opptining,

en om de faktisk skulle overleve, og at det ikke ble barn av det allikevel.

 

Det er jo bare 20% sjanse at det blir barn av eggene om de overlever.

Men det er nok ikke så lett å komme seg etter å ha vært frossen i - 196 C.

 

Da er det vel bare å krysse fingrene. Igjen.

 

Kanskje dette blir vårt gullegg?

 

Michelle. :)

 

#TIN #IVF #fryseforsøk #ICSI #barnløs #rikshospitalet #blogg #hverdag #livet #primigenia

 

 

NED 3,4 KG! :-D




På under 3 uker!! Er kjempe fornøyd!!

Vektklubb.no har virkelig vært det smarte valget for meg. :)

Tenkte Grete Roede, for der har man møter og det gir et ekstra press,

men jeg presser meg selv ved å blogge og skrive på face isteden.

Like dumt det! ;)

 




Jeg har hatt STORE problemer med sjokoladetrangen.....

og oppdaget at sjokolade er min NEMISIS!

Jeg unnet meg noen striper i helgen, etter å ha regnet nøye på det, og det var jaggu godt! ;)

 

Men jeg er kjempe fornøyd med meg selv, og fremgangen.

Det gir en boost til å fortsette.

 

Det samme gjør den esken med alt for små klær som står på vaskerommet og roper... ;)

 




 Keeping up the good work!! ;)

 

Michelle. :)

 

#vektklubb #vektklubb.no #blogg #slanking #kosthold #trening #kropp #primigenia

 

Bildene er fra google

Hodet er fullt av tanker.....

 




Vi har vært på fosterhjemskurs igjen i dag.

Nå er hjernen full av informasjon og tanker.

Hjertet og sjelen er full av følelser.

Dette er en veldig tung og stor prosess.

Du får virkelig kjenne på din egen bagasje, på alt hva du har med deg, på alt hva du er laget av.

Men det er vel sånn det må være.

En bryte ned for å bygge opp igjen prosess.




Nå er jeg sliten, og har hodepine. Må sortere.

Men vi er ihvertfall steget nærmere å vite om dette er noe for oss.

Foreløpig er vi ikke skremt. Bare litt rystet.

Så da er det bare å jobbe videre.

 

Michelle. :)

 

#fosterhjem #PRIDE #bufetat #barn #barnløs #blogg #hverdag #primigenia

 

(bilder fra Google)

 

PRIDE, fosterhjemskurs.

Vi har startet på kurs for å bli fosterhjem.

 



Det var egentlig ikke et vanskelig valg. 

Om vi får egne barn eller ikke så er dette noe vi ønsker å gjøre.

Ganske heftig kurs, mye tøffere en jeg trodde, men bra er det! 

Det er ihvertfall helt sikkert at det er INGEN tilfeldighet ved utvalg av familier til fosterbarn.

 

Nå sitter vi da sent oppe og gjør lekser før ny kurskveld i morgen. 

Mye jobb. Men det er greit.

 

Så nå er enda en vei åpnet. 

Ingenting er sikkert enda. Vi får se hva tiden bringer.

Blir spennende framover.




Michelle. :)

 

#blogg #hverdag #pride #barnløs #fosterhjem #familie #barn #primigenia 

I gang! Vektklubb.no. :)

Nå er det i gang!



1,5 uke og -1,7 kg. Må være en grei start.

Det er på HØY tid å ta skjea (eller sleiva) i den andre hånda og få av seg alle disse hormon og depresjons kiloene.

3 år og 30 kilo.... Jesus, det er en vits.

Men ser man ikke opp mens man dytter i trynet, ja da blir det sånn.

 

Jeg bruker å være ekstremt sta når jeg først setter i gang. Det er jeg nå også. Men ikke uten vanskeligheter.

Jeg har vært godtesjuk i 1,5 uke...... hele tiden. Det er INGENTING som veier opp for sjokolade.

Det å si at grønsaker og frukt med dipp gjør samme nytta, ja det er en løgn.

Men jeg spiser ikke sjokolade allikevel.

Jeg bare drømmer om det, tenker på det, og lengter VELDIG!

Den som kunne funnet opp sunn sjokolade.

 




Men det blir vel bedre.

 

Målet er å holde på ett år.

Lenge nok til å lage en ny rutine.

 




 

Jeg kommer til å holde bloggen oppdatert, for å ha en ekstra kniv på strupen for meg selv.

Jo flere som vet, jo vanskeligere er det å jukse!

 

Heia meg! ;)

 

Michelle. :)

 

 #blogg #vektklubb #vektklubb.no #slanking #trening #hverdag #sjokolade #kalorier #hverdag #primigenia

TIN, første fryseforsøk på gang..

Nå har det vært stille fra babysiden vår en stund.

Jeg må bare få innrømme at prøverør og barnløshet er mye mer heavy en jeg noen gang kunne forestilt meg.

Det svelger deg hel, og lar deg ligge i en suppe av håp, hormoner og sorg.

Det er mer å takle en er normalt for et menneske.

 




Etter at det andre ferskforsøket vårt ble avsluttet uten å ha vært i nærheten av en graviditet trengte hodet en lang pause.

En pause til å tenke igjennom situasjonen, en pause til å kjenne etter, og en pause for å legge en ny plan.

 

Jeg må si at det har vært nødvendig å ta en pust i bakken nå. Jeg hadde ikke klart å bare holde koken rett inn i et nytt forsøk etter det siste.

 

Men nå er tiden inne til å prøve igjen.

Og denne gangen er jeg ikke så redd for prosessen.

Jeg reagerer ofte dårlig på hormoner, men på dette forsøket gangen er det kun 14 dager med tabletter.

Og DET er deilig.

 




Denne gangen er det et fryseforsøk vi skal igjennom, eller et tilbakesetting av frossent embryo.

Det vil si at de eggene som skal inn igjen nå er egg vi tok ut i forrige ferskforsøk, og som var bra nok til å kunne fryses.

Eggene blir nå oppbevart ved -196 C i flytende nitrogen.

Eggene settes tilbake på samme måte som ved et ferskforsøk, ved at et synt kateter blir ført opp i livmor, og eggene plasseres der.

 

Det er kun 50-60 % sjanse for at eggene overlever opptining og ca 20 % sjanse for graviditet.

Etter innføring må man fortsette på medisiner til vi vet at det har blitt en graviditet.

Har det blitt det må medisinene tas i 6-8 uker, eller til man er relativt sikker på at det sitter.

 

Så da er det bare å vente.

Til oppstart, til innsett, til blodprøve.

 

Michelle. :)

 

#blogg #hverdag #ivf #tin #icsi #riksen #rikshospitalet #barnløs #primigenia

 

 

 

Etter en bloggepause...

så er man her igjen.

 

Trengte en liten tenkepause etter andre prøverørsforsøk som ikke gikk. Men nå har vi kommet over skuffelsen (til en viss grad).

Neste uke skal vi i gang med første fryseforsøk. Eller i hvert fall medisinene.

Ikke så heavy som ved ferskforsøk, så dette bør gå greit.

Kommer med et innlegg om hele prosessen i morgen, som kan leses av de som er interesserte.

 

I sommer har vi hatt det hyggelig og kost oss. Ladet batteriene. Det trenger man. :)

 

Min mann og mine hunder gjør livet bra, uansett hvor mye livet raser.

 

Legger inn to bilder av mine elskede jenter, som gjør at hverdagen blir så mye mye bedre.

 

Khakibas Samba, 3 år



Glasha von Klinov Hof, 12 mnd



#hovawart #blogg #ivf #prøverør #barnløs

IVF; Det går ikke alltid som man håper.

Det er lenge siden jeg har skrevet. Det har vært for mange prosesser å gå igjennom til å klare å få noe ned. For mange tanker som roter rundt i hodet. For mange følelser som får hverdagen til å bli tung og kald.

Første forsøk gikk ikke som vi håpet.

De 14 dagene fra innsett til det gikk galt var fylt med venting, håping og intens ønsking.

Alle disse symptomene man kjenner. De er til å bli gal av. Man tror alt er et eller annet. Enten den riktige eller gale veien.
Man leser nettsider, selv om man vet det er teit, spiser riktig, kutter ut alt som kan være farlig, prøver å ta hensyn til alle råd man får, (selv om det er umulig..) og ber til alle krefter som muligens kan være der ute.

Men ingenting hjelper.
Eggbert var ikke den utvalgte.

Nå nærmer det seg ny oppstart.
Jeg var glad vi fikk dato før sommern, men nå lurer jeg.
Jeg er sliten, og jeg gruer meg.
Jeg gruer meg mye mer denne gangen.
Selv om medisiner gikk ok, og det verste smertemessig var egguttak, så er det det psykiske som etterhvert har kommet snikende på.
Det å ikke klare en så naturlig ting som å skape sitt eget barn, det er en knusende tilstand.

Og så vil vel mange si her, det er mange i verden som ikke får til det.
Og det vet vi, men det hjelper ikke oss.
Det er mye man vet, det er mye man kan være stor på, og si til seg selv at, sånn er det.
Dette er ikke en av disse tingene.

Mandag er dagen, da kroppen igjen blir pumpet full av hormoner som setter meg i en kunstig overgangsalder.
Og ja, det er akkurat like moro som det høres ut som.

Og så er det igjen "bare" å krumme nakken, og ta det som kommer med all den styrke, og det mot, man klarer å fiske fram fra dypet.

Og håpe at man ikke blir knust av enda en skuffelse, igjen.

Michelle.

 

#ivf #prøverør #ufrivilligbarnløs #barn #sorg #rikshospitalet #vente #nyttforsøk #blogg

Et lite eventyr i Oslo sola.


Noen dager dukker det opp små muligheter i hverdagen man bare må gripe.

Som på onsdag når vi var på rikshospitalet.

Mellom kl 9.30 og 13.30 hadde vi noen timer fritid mellom legetimene.

Og istede for å tenke at det ødelegger hele dagen med venting, så grep vi muligheten med begge hender! 




Det er jo ikke så lenge siden vi flyttet fra Oslo og ned til Østfold, men alikevell så er det et savn der.

Når sola skinner og byen såvidt har kommet til liv etter vinterdvalen.

Noen ganger gjør det godt for sjelen å komme hjem igjen. 

 

Fordi vi var avgårde så tidlig var det naturlig å få i oss litt mat etter første stopp på sykehuset.

Og fordi vi var på Ullevål, så kjørte vi opp på Damplassen og Åpent Bakeri.


Det er noe eget ved et skikkelig bakeri.

Hvor du ser at bakevarene er bakt med kjærlighet, og godt håndtverk. 

Ikke bare var bakevarene gode, men de hadde også god kaffe. Og det er det lenge siden jeg har fått.

SKIKKELIG god kaffe.

 

Etter den sene frokosten tok vi turen til Frognerparken. 

Ekte storbyturister. 

 

Vi hadde vært så smarte at vi tok med Glasha på turen for litt sosialisering.

Glasha er vår 7 måneder gamle Hovawart tispe. 




Vi parkerte bilen ved hundesletta, bak ved Vestre gravlund. 

Det var allerede noen hunder der,så det var bare å slippe løs og vente i spenning.

Spenning ble det ikke.

Den vesle frøkna er kanskje eplekjekk hjemme, men i den store hovedstaden var ikke halen like høy.

Plutselig var både folk og hunder litt farlige.

Men det gikk fort over.

 

Jeg må jo få si at det er deilig å ha en hund som kan skille mellom sin egen flokk hjemme, og fremmede ute.

For meg er det et sunnhetstegn.

Hun er meget sosial, men hun buser Ikke inn i situasjonen.

Og den lille usikkerheten som er der, den forsvinner nok etterhvert. 

 

Vi tok en spasertur rundt parken i solen også.

Allerede nå er det fullt av turister som blir busset inn. 

Lass med fotoapparat og tourguider.

Hovedstadssjarm.

 

Tilbake på hundesletta hadde klokken blitt 12, og alle de faste møtes i parken for å lufte hundene sine.

 Da ble det liv. 

Litt for mye liv for Glasha der en stund.

På et tidspunkt var det vel nærmere 20 fremmede hunder der, og det er litt å ta inn for en liten frøken.

Men for en mulighet til å lære. 

 

Det er jo ikke bare hundene i en sånn hundepark som er et studie i sosialisering.

Det er også et studie i hundeeiere.

Jeg tror jeg kunne ha brukt mange timer i uka bare på å observere på sånne steder.

Fasinerende.

 

Jeg måtte ta noen bilder også.

Av en alt for liten del av norsk hundekultur.

Hadde vi hatt sånne steder over alt, så hadde vi hatt en mye mindre grad av aggresjon og usikre hunder i dette landet.

Her får de lære å snakke sammen.

Jeg elsker det.

 

Boris. En av de faste gutta:

 

Hvordan få seg en ny venn? Vær ydmyk:

 

 

Det var moro bare man kom igang og ble varm i trøya:

De gamle er eldst! Dronninga av parken, som lærte Glasha en lekse i manerer:



Kl.12 kom de, Oslos faste innbyggere. Litt mye for en dame fra bygda:

 

Men vi ble da med til slutt:



The art of being sniffed:

 

Den lokale helten, med lomma full av godbiter:



Så var det for oss å snu nesa mot sykehuset igjen.

Men det har jeg jo allerede skrevet alt om. 

 

En godt brukt dag. Et lite eventyr for store og små.

 

Michelle. :)

 

#oslo #frognerparken #rikshospitalet #hovawart #hund #hundetrening #sosialisering #åpentbakeri #blogg

IVF/ICSI Ny dag på Riksen.

Ny time på Riksen i går, 2/4-14. Eggsjekk. 

 

Dagen startet tidlig da vi måtte dra 07:30 for å rekke frem i tide gjennom oslo trafikken. 

Jeg skulle ta blodprøve på labroratoriet mellom kl 09:00 og 09:30.

Denne prøven skulle måle østradiol i blodet. Det er en østrogenmåling for å se om man responderer på hormonstimuleringen.

Etter ca 30 minutter på venterommet, og en 1.sekunds blodprøve (hun på lab'en var veldig flink) hadde vi fritid fram til 13:30.

Denne fritiden ble vel brukt, men det kommer i et annet blogginnlegg.

 

Vel tilbake på kvinneklinikken i 3.etasje (det er der magien skjer), kom vi omtrent rett inn kl 13:30.

I dag hadde legen fra Riksen med seg en kollega fra Tønsberg, så da må man jo føle seg ivaretatt når to leger påser at alt er som det skal.

Det er forundelig hvor komfortabel man kan bli med å kle av seg på underkroppen og ligge med bena i de bøylene.

Til et vist punkt selvfølgelig. Men dog. Det forundrer meg hvordan en sånn ting kan bli tilnærmet naturlig.

Det er nok fremdeles ganske så ukomfortabelt for mannen.

 

Konklusjonen på dagens sjekk var at alt så bra ut, men ikke var helt klart enda.

Og det er helt greit. Det viktigste nå er at jeg tåler hormonbehandlingen, og ikke står i fare for overstimulering.

 

Videre skal jeg nå fortsette med Synarela (spray) og Puregon (sprøyter), onsdag, torsdag og fredag. 

Lørdag skal jeg ta min siste nesespray, og kl 21.10 så skal jeg sette Ovitrelle (eggløsningssprøyte).

Da er det et vindu på mellom 34 og 38 timer etter sprøyten er satt hvor man kan ta ut egg. 



Så på mandag kl 08:30 har vi ny time.

Da skal mannen ta sin sædprøve, og jeg skal ta mine smertestillende.

 

 

Og så skal vi inn til egguttak.

Det tar ca 15 minutter. 



Ved egguttaket bruker de en innvendig ultralyd til å lokalisere eggposene.

Så fører de opp en nål på ultralydstaven og med den stikker de seg gjennm livmorveggen og inn i eggstokken.

Her punkterer de forliklene, som er posene eggene ligger i, og suger ut innholdet gjennom nålen. 

Dette gjør de på begge sider, på alle modne forlikler. 

Jeg regner med at dette ikke blir en spesielt behagelig opplevelse, men det må til.

 

Hvis de finner egg, sjekker de kvaliteten på disse. 

Og om det er noen egg de kan bruke, så bestemmer sædkvaliteten til mannen hvilken metode de bruker.

 

Om sædkvaliteten ikke er optimal bruker de ICSI metoden.

Da tar de en eggcelle av god kvalitet og fjerner det ytterste cellelaget på denne.

Så finner de en sædcelle av god kvalitet, og fører den inn i eggcellen ved hjelp av en nål.

Denne nålen er så tynn at man ikke kan se den med det blotte øyet.



Om sædkvaliteten er god så velger de IVF metden.

Da tilsetter de ca 100.000 sædceller til hver eggcelle, og lar naturen ordne befruktningen.



Alt dette skjer på laboratoriet ved sykehuset.

 

Så må vi vente. Et helt døgn.

Sansynligvis et av de lengste døgnene i mitt liv.

Etter dette lange døgnet har gått, så ringer vi inn til laboratoriet for å høre om det har vært noe de kunne bruke,

og om det har vært det, om celledelingen har begynt.

 

Når celledelingen starter så skapes det et embryo.

Et slikt embryo settes inn i livmor etter ca to døgn, og er det flere embryoer av god kvalitet, fryses resten.

 

Så er det bare å vente og se. 

 

Statistikken på prøverrør sier at det er ca 40 %sjanse for å bli gravid pr forsøk.

Ca 4 av 10 kvinner blir gravide etter første forsøk, mens 9 av 10 blir gravide i løpet av tre forsøk.

 

Så da er det vel bare å holde seg en positiv pessimist. 

Da holder man humøret oppe gjennom prosessen, men forventer det verste.

Så kan man bli positivt overrasket om det klaffer, men er forberedt om det ikke gjør det.

 

Michelle. :)

 

#ivf #icsi #prøverør #barnløs #baby #synarela #puregon #ovitrelle #hormonbehandling #rikshospitalet #kvinneklinikken #gravid #prøverør #blogg

Uggelbuggel og andre hekledyr

Ny hobby! Håndarbeid.

 





Veldig moro å ha noe å henge fingrene i.

Jeg har aldri vært spesielt flink til håndarbeid.

Det kan sokken på peisen hjemme hos min far, hver jul, skrive under på.

Undertegnede bommet bittelitt på mønsteret, (dette skal sies at var på ungdomskolen), og når sokken henger på siden står det så kjekt:

JUL GOD.

 

Så at det tok meg ca 20 år før jeg turte å prøve på nytt er vel muligens forståelig.

(Dette inkluderer mobbing hver jul)

 

Jeg startet først med strikking, og det er veldig moro, det bare tar litt tid...

Og jeg er ikke verdens mest tålmodige menneske.

Så etter et par grytekluter for å komme i gang, og 1 og 1/2 ullsokk til mannen, prøvde jeg meg på hekling.

Og det var KJEMPE moro!

Så det gjør jeg nå.

Og jo da, mannen skal nok få et helt par ullsokker. Engang.

 

Jeg startet med å hekle bestemorruter. Og det holder jeg på med enda. Til en gave. Og ja, det tar tid..

Men i mellomtiden, når bestemorrutene kjeder meg, hekler jeg leker til mine venninners små nye babyer.

 

Jeg kjøpte denne boken, og tvillingen som heter; Hekle en hest.



Boken er full av masse fantastiske små dyr.

Nå er jeg akkurat ferdig med første leke til barnevogn. Den på toppen av innlegget med ugler har jeg laget til min venninne Annettes lille sønn, Storm.


Ugle





Er også i full gang med en til min venninne Lindas datter, Isobel.

(Og ja, alle får barn om dagen... det må være noe som går.)

 

Her kommer det litt flere dyr til Isobel.

 

Pinnsvin

Pegasus

 

 

 

Og nå holder jeg på med en rosa sau.



 

Det er ganske greit å lage disse selv, og det går relativt fort.

Ikke minst er det en morsom gave. En liten bit av deg selv, og kanskje er det litt mer sjel i noe man lager selv, en noe man har kjøpt?

 

Mer blir lagt ut her så fort det er klart.

 

Michelle :)


#crochet #hekle #amigurumi #barneleker #barnevognuro #uro #håndarbeid #hekledyr



 

På vei mot et barn?

Vi er nå på dag 21 i vårt første forsøk på Rikshospitalet. 

Veien hit har vært 3 år lang, og fylt med mye av alt. Mye tanker, knuste drømmer og håp. Fortvilelse, misunnelse, savn. Og nå, kjemisk krigføring. 

Vi startet dette med pergotime for snart 3 år siden. Det resulterte i et meget ustabilt kvinnemenneske (meg), mange kilo på stumpen, og en sliten mann. Men ikke noe barn.



Etter 3 runder ga vi opp. Vi trengte en pause rett og slett. Men utallige eggløsningstester uten resultat og nye runder med leger senere, så måtte jeg under kniven. 

Valget falt på Bærum sykehus, gjennom fritt sykehus valg, og jeg angrer ikke på det! For en fantastisk mottagelse, omsorg og dyktighet. En del av det norske helsevesen vi kan være stolte av! 

Konklusjonen etter operasjonen var en endometriosediagnose. Og anbefalingen var prøverør. 

 

Der og da var det som et slag i magen. Man vil jo gjerne være i stand til å kunne produsere sitt eget barn uten hjelp. Det er den ene tingen man skal være skapt til.

Men det er nå ikke alt som blir som man håper, og da skal man være glad det finnes andre løsninger. 

 

Vi trodde ventetiden for å komme inn på Riksen skulle være mye lenger en den var, så der var vi heldige. Vi ventet bare i 4 måneder. 

Og det må jeg si, vi vurderte andre sykehus, og andre land, men jeg er veldig glad nå for at vi ventet, og at det ble Rikshospitalet. 

En nydelig og dyktige mennesker, som virkelig bryr seg om deg. 

 

Så var vi igang med medisiner. Dette har jeg gruet meg til. Jeg er ikke god på hormoner! 

Nedreguleringen på Synarela har gått greit.

Klør i nesen, forferdelig smak i munnen (som hårspray), munntørhet, og visse følesmessige utbrudd. 

 

 

Stakkars mannen hjemme.. 

 

Etter siste besøk på Riksen, 26/3-14, ble det konstantert at nedreguleringen var som den skulle, så var det tid for stimuleringsfasen. 

Hormonet vi fikk var Puregon. Jeg skal sette 200 IE (internasjonale enheter) i 3 dager, og 150 IE i 4 dager, før ny kontroll 2/4-14.

Enda en sperre! Jeg er verdens tøffeste med sprøyter og denslags på andre, men på meg selv.... det er det verre med.

Vi fikk guskjelov en type hormonpenn. Som en diabetessprøyte. Dvs, at jeg slapp å blande selv, og at spissen var litt mindre. 



Men selv om den er mindre må den settes. I magen. Selv. 

Det gikk ikke, ihvertfall ikke første kvelden. Men da er det godt man har venninner som har tatt sprøyter gjennom et helt svangerskap, og er drevne. 

Så der stod jeg på trappa hennes med pennen i hånda kl 20 på kvelden, lett fortvila. Men det gikk bra. Jeg døde ikke. 

 

Bivirkningene på Puregon har vært litt verre en Synarela desverre. 

En konstant hodepine som vipper mot migrene, en total utmattelse og behov for søvn hele døgnet, og mye gass. 

Det er kanskje ikke det man snakker/skriver høyt om, men sånn er det desverre.

Jeg har også begynt å bli øm i eggstokkomeråde, men har ikke fått noen andre symptomer på overstimulanse, så jeg regner med at dette er normalt. 

 

Neste post på agendaen er ny time på Rikshospitalet 2/4-14 ( min elskede lillesøster Andrines bursdag!), hvor vi skal sjekke hvor langt i modningen eggene har kommet.

Hvis de ikke er klare er det mer Puregon som er løsinigen, hvis de er klare er det eggløsningsprøyten Ovitrelle som er det neste.

Da blir det 36 timer fra sprøyten er satt, til egguttak.

 

Men foreløpig er det bare å vente, spraye og stikke seg fra dag til dag.

I spenning.

 

Michelle :)

 #synarela #puregon #ivf #icsi #prøverør #rikshospitalet #pergotime #barn #baby #barnløs

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2016 » Oktober 2014 » September 2014
hits