På vei mot et barn?

Vi er nå på dag 21 i vårt første forsøk på Rikshospitalet. 

Veien hit har vært 3 år lang, og fylt med mye av alt. Mye tanker, knuste drømmer og håp. Fortvilelse, misunnelse, savn. Og nå, kjemisk krigføring. 

Vi startet dette med pergotime for snart 3 år siden. Det resulterte i et meget ustabilt kvinnemenneske (meg), mange kilo på stumpen, og en sliten mann. Men ikke noe barn.



Etter 3 runder ga vi opp. Vi trengte en pause rett og slett. Men utallige eggløsningstester uten resultat og nye runder med leger senere, så måtte jeg under kniven. 

Valget falt på Bærum sykehus, gjennom fritt sykehus valg, og jeg angrer ikke på det! For en fantastisk mottagelse, omsorg og dyktighet. En del av det norske helsevesen vi kan være stolte av! 

Konklusjonen etter operasjonen var en endometriosediagnose. Og anbefalingen var prøverør. 

 

Der og da var det som et slag i magen. Man vil jo gjerne være i stand til å kunne produsere sitt eget barn uten hjelp. Det er den ene tingen man skal være skapt til.

Men det er nå ikke alt som blir som man håper, og da skal man være glad det finnes andre løsninger. 

 

Vi trodde ventetiden for å komme inn på Riksen skulle være mye lenger en den var, så der var vi heldige. Vi ventet bare i 4 måneder. 

Og det må jeg si, vi vurderte andre sykehus, og andre land, men jeg er veldig glad nå for at vi ventet, og at det ble Rikshospitalet. 

En nydelig og dyktige mennesker, som virkelig bryr seg om deg. 

 

Så var vi igang med medisiner. Dette har jeg gruet meg til. Jeg er ikke god på hormoner! 

Nedreguleringen på Synarela har gått greit.

Klør i nesen, forferdelig smak i munnen (som hårspray), munntørhet, og visse følesmessige utbrudd. 

 

 

Stakkars mannen hjemme.. 

 

Etter siste besøk på Riksen, 26/3-14, ble det konstantert at nedreguleringen var som den skulle, så var det tid for stimuleringsfasen. 

Hormonet vi fikk var Puregon. Jeg skal sette 200 IE (internasjonale enheter) i 3 dager, og 150 IE i 4 dager, før ny kontroll 2/4-14.

Enda en sperre! Jeg er verdens tøffeste med sprøyter og denslags på andre, men på meg selv.... det er det verre med.

Vi fikk guskjelov en type hormonpenn. Som en diabetessprøyte. Dvs, at jeg slapp å blande selv, og at spissen var litt mindre. 



Men selv om den er mindre må den settes. I magen. Selv. 

Det gikk ikke, ihvertfall ikke første kvelden. Men da er det godt man har venninner som har tatt sprøyter gjennom et helt svangerskap, og er drevne. 

Så der stod jeg på trappa hennes med pennen i hånda kl 20 på kvelden, lett fortvila. Men det gikk bra. Jeg døde ikke. 

 

Bivirkningene på Puregon har vært litt verre en Synarela desverre. 

En konstant hodepine som vipper mot migrene, en total utmattelse og behov for søvn hele døgnet, og mye gass. 

Det er kanskje ikke det man snakker/skriver høyt om, men sånn er det desverre.

Jeg har også begynt å bli øm i eggstokkomeråde, men har ikke fått noen andre symptomer på overstimulanse, så jeg regner med at dette er normalt. 

 

Neste post på agendaen er ny time på Rikshospitalet 2/4-14 ( min elskede lillesøster Andrines bursdag!), hvor vi skal sjekke hvor langt i modningen eggene har kommet.

Hvis de ikke er klare er det mer Puregon som er løsinigen, hvis de er klare er det eggløsningsprøyten Ovitrelle som er det neste.

Da blir det 36 timer fra sprøyten er satt, til egguttak.

 

Men foreløpig er det bare å vente, spraye og stikke seg fra dag til dag.

I spenning.

 

Michelle :)

 #synarela #puregon #ivf #icsi #prøverør #rikshospitalet #pergotime #barn #baby #barnløs

6 kommentarer

Ida Elise Kalnes

30.03.2014 kl.22:59

Vakre Michelle - dette var flott skrevet! Du vet dette kommer til og gå bra og glad jeg får følge deg hele veien!! ❤️❤️

Carina

30.03.2014 kl.23:14

Så flott skrevet min venn!

Du er virkelig god på å føre pennen?

Jeg heier på dere, krysser alt jeg har og følger spent med på veien dere går nå! Du og dere er så modige?

God klem

Michelle

31.03.2014 kl.23:42

Takk vennen! <3

Jeg heier og krysser selv, men det er veldig godt å ha en supportergjeng både i medgang og motgangs tider. :)
Jeg setter så veldig pris på deg. Takk for at du er her.

Michelle

31.03.2014 kl.23:43

Takk kjære Ida. :)
Og jeg håper og tror at vi får følge hverandre. <3

Lone Grefsrud

01.04.2014 kl.10:45

Oi, Michelle... Visste ikke at du slet med dette.... Tenker på deg og sender masse gode vibber :-)

Klemklemklem <3

Tante Lone

Michelle

01.04.2014 kl.16:32

Lone Grefsrud:
Takk tante! :-) Det er bare å prøne alt, så har man ikke noe å angre på senere. Det er en følelsesmessig berg og dal -bane, men som en ekte pessimist så ser jeg for meg det verste mulige senarioet. Og da kan man jo bli positivt overrasket, eller man er forberedt. ;)

Stor klem tilbake! <3

Skriv en ny kommentar

hits