Et lite eventyr i Oslo sola.


Noen dager dukker det opp små muligheter i hverdagen man bare må gripe.

Som på onsdag når vi var på rikshospitalet.

Mellom kl 9.30 og 13.30 hadde vi noen timer fritid mellom legetimene.

Og istede for å tenke at det ødelegger hele dagen med venting, så grep vi muligheten med begge hender! 




Det er jo ikke så lenge siden vi flyttet fra Oslo og ned til Østfold, men alikevell så er det et savn der.

Når sola skinner og byen såvidt har kommet til liv etter vinterdvalen.

Noen ganger gjør det godt for sjelen å komme hjem igjen. 

 

Fordi vi var avgårde så tidlig var det naturlig å få i oss litt mat etter første stopp på sykehuset.

Og fordi vi var på Ullevål, så kjørte vi opp på Damplassen og Åpent Bakeri.


Det er noe eget ved et skikkelig bakeri.

Hvor du ser at bakevarene er bakt med kjærlighet, og godt håndtverk. 

Ikke bare var bakevarene gode, men de hadde også god kaffe. Og det er det lenge siden jeg har fått.

SKIKKELIG god kaffe.

 

Etter den sene frokosten tok vi turen til Frognerparken. 

Ekte storbyturister. 

 

Vi hadde vært så smarte at vi tok med Glasha på turen for litt sosialisering.

Glasha er vår 7 måneder gamle Hovawart tispe. 




Vi parkerte bilen ved hundesletta, bak ved Vestre gravlund. 

Det var allerede noen hunder der,så det var bare å slippe løs og vente i spenning.

Spenning ble det ikke.

Den vesle frøkna er kanskje eplekjekk hjemme, men i den store hovedstaden var ikke halen like høy.

Plutselig var både folk og hunder litt farlige.

Men det gikk fort over.

 

Jeg må jo få si at det er deilig å ha en hund som kan skille mellom sin egen flokk hjemme, og fremmede ute.

For meg er det et sunnhetstegn.

Hun er meget sosial, men hun buser Ikke inn i situasjonen.

Og den lille usikkerheten som er der, den forsvinner nok etterhvert. 

 

Vi tok en spasertur rundt parken i solen også.

Allerede nå er det fullt av turister som blir busset inn. 

Lass med fotoapparat og tourguider.

Hovedstadssjarm.

 

Tilbake på hundesletta hadde klokken blitt 12, og alle de faste møtes i parken for å lufte hundene sine.

 Da ble det liv. 

Litt for mye liv for Glasha der en stund.

På et tidspunkt var det vel nærmere 20 fremmede hunder der, og det er litt å ta inn for en liten frøken.

Men for en mulighet til å lære. 

 

Det er jo ikke bare hundene i en sånn hundepark som er et studie i sosialisering.

Det er også et studie i hundeeiere.

Jeg tror jeg kunne ha brukt mange timer i uka bare på å observere på sånne steder.

Fasinerende.

 

Jeg måtte ta noen bilder også.

Av en alt for liten del av norsk hundekultur.

Hadde vi hatt sånne steder over alt, så hadde vi hatt en mye mindre grad av aggresjon og usikre hunder i dette landet.

Her får de lære å snakke sammen.

Jeg elsker det.

 

Boris. En av de faste gutta:

 

Hvordan få seg en ny venn? Vær ydmyk:

 

 

Det var moro bare man kom igang og ble varm i trøya:

De gamle er eldst! Dronninga av parken, som lærte Glasha en lekse i manerer:



Kl.12 kom de, Oslos faste innbyggere. Litt mye for en dame fra bygda:

 

Men vi ble da med til slutt:



The art of being sniffed:

 

Den lokale helten, med lomma full av godbiter:



Så var det for oss å snu nesa mot sykehuset igjen.

Men det har jeg jo allerede skrevet alt om. 

 

En godt brukt dag. Et lite eventyr for store og små.

 

Michelle. :)

 

#oslo #frognerparken #rikshospitalet #hovawart #hund #hundetrening #sosialisering #åpentbakeri #blogg

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits